Syklubb

Hvor har det blitt av syklubbene? Jeg kan huske fra min spede barndom da min mor kustferdig danderte serveringsfat med erter i majones, kokt egg og sammenrullet hamburgerrygg. Da var det ikke lenge etter damene begynte å strømme inn gjennom døren og jeg gikk og gjemte meg på rommet. Jeg fulgte nøye med dem gjennom nøkkelhullet. De skravlet og lo høylydt og de var nok veldig trivelige, men jeg var livredd for å måtte snakke med dem. Jeg er ikke sikker på hva jeg var så redd for, men det var så ille at jeg ikke turte å gå på toalettet og at jeg en gang tisset ut gjennom vinduet i andre etg. istedenfor. Kan tenke meg det var litt av et syn for resten av borettslaget da en hvit rompe stakk ut av vinduet, men jeg følte det var bedre enn alternativet. Man tenker andeledes når man er barn.

Egentlig kom jeg på det fordi jeg har mange sy-/strikkeprosjekter som jeg aldri kommer i gang med på egenhånd. Det hadde vært motiverende med syklubb tenker jeg, selv om jeg ikke husker at damene i min mors syklubb drev med noe håndarbeid. Noe må det ha vært, for man syr vel når man er på syklubb?